En spaltet pe(tte)rsons bekjennelser

Jeg har pleid å smykke meg med at jeg ferdes med den samme selvfølge på børsen som i en katedral, men det hender jo, ikke så rent sjelden faktisk, at mitt kommersielle jeg rynker på nesen over mitt “hellige” alter ego – og vice-versa. I dag var en slik anledning.

If-annonse (klikk for full størrelse)Sant å si hadde jeg rent glemt annonsen jeg laget for et skadeforsikringsselskap hin uke. Det var på ren slump at jeg plukket opp Finansavisen da jeg stilte meg i kassakøen på Kiwi. I et innstikk for bransjeorganisasjonen HSMAI (Hospitality Sales Marketing Association International), som i utgangspunktet spurte om jeg kunne lage hele innstikket — noe øvrig oppdragsmengde og disponibel tid dessverre forbød meg — fant jeg helsiden, lukt i fleisen på meg idet jeg bladde om til side to og tre. En annonse, halvveis fordekt som en redaksjonell artikkel, behørig merket “ANNONSE”*, for all del, men journalisten i meg roper sin stille, forskrekkede protest (seriøse journalister driver ikke med slikt!). Jeg gjorde det i alle fall helt klart at jeg ikke ønsket navnet mitt i byline, noe som i og for seg er uproblematisk nok, når jeg likevel utformet hele stasen selv (det er bare å klikke bildet for full størrelse).

Sånn går det når man på død og liv skal ha én fot i hver grav. På den annen side skal man jo helst ha til salt i såret, og man vet dessuten hvilken hatt man har på når – om man nå var henfallen til hatter. I dette tilfellet var det imidlertid uproblematisk nok. Det som måtte komme til uttrykk av entusiasme i annonsen er oppriktig ment, faktisk. Det mine to verter hos If hadde å vise frem var lite annet enn imponerende.

Jeg skriver dette både fordi jobben står som et glitrende eksempel på hvilke anfektelser man stundom konfronteres med, men også fordi eksempelet viser hvordan jeg tidvis jobber, med tekst, foto og design i én person. Det blir få overheadkostnader av slikt, må vite.

For øyeblikket jobber jeg med et DN-bilag om arbeidsrett og en oppdragsavis for NHO. Kall meg gjerne prostituert, men for tiden er det den hatten jeg har på. Er det rart man føler seg litt schizofren iblant?

*) Bummer: Først nå ser jeg at denne merkingen er fjernet på trykk.

NB! Pergament.no er for tiden under konstruksjon, men arbeidet er stilt i bero i påvente av at en rekke presserende oppdrag ferdigstilles. Vi håper det forklarer det halvferdige inntrykket – og takker for at du viser oss slik overbærenhet.

Please note: Pergament.no is currently under construction, but the progress has been suspended due to pressing assignments. We hope this explains the unfinished impression and would like to extend our sincerest gratitude for your patience and understanding.

Jarle Petterson skriver,

juni 27, 2008 @ 8:15 am

En nødvendig tilføyelse, nå som jeg er blitt var den slettede annonsemerkingen:

  1. La det ikke være tvil: Dette er en annonse. Uten slik merking ville jeg aldri ha påtatt meg et slikt oppdrag
  2. På forespørsel fra kunder fraråder jeg bruk av såkalte advertorials på det sterkeste
  3. Annonser som ser ut som annonser gir ikke rom for tvil i fht objektivitet eller etterrettelighet — de åpner dessuten for visuelle grep som redaksjonelt utformede annonser helt mangler

Når alt dette er sagt, ville ikke artikkelen ha blitt skrevet stort annerledes om den ikke var laget på oppdrag — simpelthen fordi den tross alt er sannferdig.

Men én ting vil jeg si: Jeg er ekstra glad for at jeg insisterte på å utelate byline. Spesielt nå som annonsemerkingen er borte i det ferdigtrykte produktet.

RSS-feed for kommentarer til denne posten · TrackBack URI


Skriv en kommentar