I løpet av det siste året har et knippe av de ledende nettavisene bevilget seg en etter hvert svært betimelig ansiktsløftning. Først ute var Dagsavisen.no, som tok ordentlig i da de først var i gang:

Bort med de tidvis litt for fargerike annonsene og vignettene og inn med – fremfor alt – en ekstremt ren og ryddig typografi, med klare og rene avgrensninger av de forskjellige modulene. Man skal ikke se lenge på Dagsavisen.no før man skjønner at The New York Times må ha vært en viktig inspirasjonskilde. Skulle jeg ha gjort noe annerledes selv, ville jeg ha droppet den litt skjemmende blå bakgrunnen i header, til fordel for sort logo, med fortsatt rød Information-prikk over i-en, naturligvis (da Arbeiderbladet ble Dagsavisen, var danske information et uttalt forbilde, uten at jeg riktig har forstått at det av den grunn skulle være nødvendig å rappe den karakteristiske prikken over i-en, om aldri så modifisert), på hvit bakgrunn her. Lekkert!
Ikke lenge etter tok Dagbladet.no noen viktige grep. Først og fremst disse (se under faksimilen):

Aftenposten.no har gjennomgått noen visuelle og funksjonelle omlegninger siden Aftenposten Interaktiv ble etablert sommeren 1995 (etter at gründer Bent Nordbø året før begynte å eksperimentere med Aftenposten-saker på sine private hjemmesider hos Oslonett). I min egen tid i Aftenposten Interaktiv, som nettavisen het på 1990-tallet, hadde vi hele tre svært forskjellige design (jeg hadde selv gleden av å bidra til utviklingen av det siste, som i 1998 vant Gulltaggen for mest brukervennlige nettavisdesign). Etter et tiår med mindre justeringer over den layouten, tok Aftenposten.no skrittet helt ut i våres, med en svært vellykket omlegning:

Men jeg håper de for ettertiden avstår fra reklamer av dette slaget, som torpederer den i utgangspunktet svært lekre designen:

Nå er ikke nyhetsavisene alene om visuelle omlegninger. Også IT-nettavisen Digi.no la om designen for litt siden, etter, i alt det vesentligste, å ha beholdt samme utseende siden oppstarten i 1996. Ikke direkte spennende, men en klar forbedring:

Og det er flere, ikke minst i underskogen av mer obskure nettpublikasjoner. Jeg hverken skal eller kan gå i detalj om nøyaktig hva det er jeg mener de ovenfor nevnte nettavisene har gjort bra, men det er mye å ta av. Det mange sikkert spør seg nå, er når VG Nett følger på. Med en design tilpasset skjermoppløsninger ned i 800 x 600 piksler er ikke avisen akkurat tilpasset våre dagers nettbrukere, for å si det mildt (teksten fortsetter etter skjermdumpen):

Pheww… Det var litt av en harang, ikke sant? Siden føles minst like plagsomt lang når du er innom, men den laster forbausende raskt, alt innholdet tatt i betraktning. Den skal Torry Pedersen & co ha.
Nå skal jeg ikke sitte eplekjekk her og rakke ned på andre, når jeg granngivelig har et pent stykke vei å gå selv. Ikke bare er Pergament.no halvferdig, men det er sannelig min hatt også iNorden.org, som blant annet jeg står bak. Lykkeligvis er ting snart i ferd med å skje der omkring også.
Gjennomgangen av ny-design over, viser at nettavisene evner å ta grep når de vil, men det er ett inntrykk som har festet seg, kanskje med unntak av for Dagsavisen: Det blir skrekkelig likt, alt sammen, som om den enes suksess sporer den andre til å gjøre likedan, og da mener jeg L-I-K-E-D-A-N. Hva skylder vi all denne flokkmentaliteten?
Innholdsmessig er det naturligvis mangt man kan si om nettjournalistikk. I Norge er den for en stor del synonym med kjendis- og sportsnyheter, dessverre, og, selv om Dagsavisen er den av nettavisene som kommer best ut, med sin minimale kjendisfaktor, har avisen begrepet lite av betydningen av fortløpende nyhetsoppdatering og, ikke minst, av hvor viktig det i dag er å tilby brukerdelaktighet, så vel som multimedia og interaktivitet.
Kan vi kanskje gjøre regning med at avisene overfører flere og bedre ressurser til nettutgavene sine etter hvert som papirutgavene taper terreng? Det skulle strengt tatt ikke være nødvendig. Hva om nevnte ressurser parallellpubliserte begge steder? Det gjør de alt i noe monn, men deskredaksjonene i nettutgavene behøver å gå prioriteringene sine nærmere etter i sømmene.
Et irritasjonsmoment vi som leser nettaviser imidlertid ikke kan laste redaksjonene for, er det enorme innslaget av reklame. Kan det virkelig være nødvendig? Svaret er uheldigvis ja. Om vi var villige til å betale for innholdet, ville det naturligvis ha forholdt seg helt annerledes, men vi gir nødig avkall på gratisinnholdet. Det eneste de oppnår, de som installerer reklameblokkering i nettleseren, er å sabotere utsiktene for fortsatt gratisinnhold. Er de nå egentlig så sikker på at det er det de egentlig vil?
Reklame er greit nok det, sier vi, men må de absolutt kline til med slike mengder, spør vi, og viser til at for eksempel The New York Times (igjen) nøyer seg med spredte småannonser hist og pist — og de overlever jo, med solide marginer! Det fins et enkelt svar på det spørsmålet: Der NYT har millioner av lesere, har de norske noen hundretusen. De store internasjonale tjener like mye på hver av småannonsene sine som de norske tjener på samtlige av sine store tilsammen. Så enkelt er det.
Men sværingen til Aftenposten.no oppi lia her… Slike syns jeg de kan spare seg.
NB! Pergament.no er for tiden under konstruksjon, men arbeidet er stilt i bero i påvente av at en rekke presserende oppdrag ferdigstilles. Vi håper det forklarer det halvferdige inntrykket – og takker for at du viser oss slik overbærenhet.
Please note: Pergament.no is currently under construction, but the progress has been suspended due to pressing assignments. We hope this explains the unfinished impression and thank you so much for your understanding.
Enig, VG.no trenger en facelift.
RSS-feed for kommentarer til denne posten · TrackBack URI
Peter andre jensen skriver,
juni 29, 2008 @ 11:16 pmGod post. skrev faktisk (nesten) samme posten for en stund siden, der jeg kom fram til omtrent det samme som deg. Den posten kan du lese på http://www.bloggdesigns.no/?p=81
Ville bare tipse deg om dette.