Slutten for verdensveven?

Publisert av Jarle Petterson den 4. september 2010

Requiestat in pacem

Ikke før har vi vent oss til tanken på at papiravisene er i ferd med å vandre heden, før teknologiens avantgardister vil ha oss til at også WWW, selve verdensveven, synger på det siste verset.


The Web is deadDet er Chris Anderson og Michael Wolf som, i septemberutgaven av Wired, kommer med dette postulatet, under overskriften The Web Is Dead. Long Live the Internet.

Når man presenteres for slike påstander, føles det nesten som man har skulket et halvt skoleår, i et relativt mislykket forsøk på å innhente pensum på nyåret.

Hva er det som har skjedd?

En hel masse. Og den som trodde verdensveven, i sin nåværende form, ennå var et relativt nytt fenomen, har simpelthen ikke fulgt med i timen. Mer og mer av det som skjer på Internett, finner sted i forskjellige, skreddersydde mobilapplikasjoner, i såkalte apps for iPad… Og utviklingen er bare så vidt begynt.

Det fins også dem som allerede hevder at de sosiale mediene har gjort næringslivets nettsider overflødige. «Bruk Facebook!» insisterer de. Det er der du finner brukerne – eller kundene. Bruk en Fanpage eller en side forbindelsene dine kan like, og fôr dem med all informasjon der. Men det finnes også dem som hevder det motsatte. Noen vil gå så langt som til å hevde at Facebook har erstattet Internett. En grov overforenkling, naturligvis, siden FB inngår i Internett, men det er lett å skjønne hva de mener.

Applikasjonene tar over

Samtidig skal vi huske på at Facebook, YouTube, Flickr, Twitter, LinkedIn – og det store vellet av andre sosiale medier – utgjør stadier i den fortløpende nettevolusjonen, som svært fort kan vise seg akterutseilt selv, den dagen Det neste store entrer scenen. Men at stadig mindre skjer på web, er forlengst en kjensgjerning, som flere av oss vil gjøre klokt i å notere seg.

For egen del sluttet jeg å bruke webutgaven av Twitter for et års tid siden. Helt og holdent. I stedet samler jeg det meste av sosiale medier i én applikasjon, TweetDeck, der jeg fortløpende oppdateres på LinkedIn, Facebook, en rekke forskjellige Twitter-konti – og annet, om jeg nå hadde ønsket det. Alt presentert i en siloarkitektur, med de forskjellige kildene i separate spalter, som oppdateres i sanntid:

Et utvalg av TweetDeck-kolonnene mine

Et utvalg av TweetDeck-kolonnene mine (det ligger flere utover til høyre)

Selv min halvannet år gamle, svært enkle Nokia-mobil, har alt jeg behøver, via trådløst nettverk, om ønskelig: Nettleser, Spotify, en app for samtlige av NRKs nettformidlede radiostasjoner, TV fra NRK (og andre, inklusive YouTube, natirligvis), og, ikke minst, Nimbuzz, som på mange måter minner om TweetDeck, gjengitt over, men med flere tilleggstjenester, som MSNs lynmeldingstjeneste, nettelefoni fra Skype og Gtalk, Facebook, Twitter, Yahoo’s IM, gode, gamle ICQ… Alt pakket i én applikasjon, som skjermbildene fra mobilen her viser:

Fra venstre: Noen av nettapplikasjonene mine, en del kontakter på Skype, Facebook, Gtalk osv, og, til slutt, Twitter-feeden min. I mobilapplikasjonen Nimbuzz.

Fra venstre: Noen av nettapplikasjonene mine, en del kontakter på Skype, Facebook, Gtalk osv, og, til slutt, Twitter-feeden min. I mobilapplikasjonen Nimbuzz.

Men vi befinner oss kun på startstreken. Som jeg har vært inne på før, fester media sin lit til at Apples iPad skal redde dem fra papirdøden. Jeg er redd de har et langt lerret å bleke før de kommer dit, men når det er sagt, er iPaden utvilsomt et nyttig verktøy, der det meste skjer i såkalte apps, ikke på web. Se bare hva du kan gjøre med én av dem, Flipboard, som ble lansert i sommer (bytt til lavere YouTube-oppløsning om du syns lastingen går for tregt):

Bare å glemme www?

Alt som har skjedd i det siste levner liten tvil om at det er utenfor web den fremtidige utviklingen vil skje, tross de spennende mulighetene som ligger i html 5. Personlig må jeg nok tilstå at jeg hovedsakelig har ansett iPhones – og etterhvert iPads – et jålefenomen blant the in-crowd, men det siste halvåret må jeg medgi at selv jeg har vært like ved å gi etter. Det er bare det at Apple ikke råder grunnen alene. Også Googles egen Android-plattform byr på mye spennende.

Etter verdensvevens komme i 1993, har de trykte mediene hårdnakket bitt seg fast, tross stupende salgs- og opplagstall. På samme måte kan vi neppe gjøre regning med at kunder, brukere eller lesere kaster verdensveven på båten, bare for å hive seg uti de bærbare applikasjonene. Det vil fortsatt være et stort behov for websider, i mange, mange år ennå. Den som likevel ikke er forberedt, som ikke eksperimenterer med de nye plattformene, vil før eller siden oppdage at han eller hun befinner seg årevis bak utviklingen.

Tross alt det spennende som skjer i den «bærbare og håndholdte sektoren», vil www forbli den primære kanalen for informasjonsformidling i uoverskuelig fremtid. Men vi kan gjøre klokt i å notere oss denne betraktningen, fra Anderson og Wolfs artikkel:

Sure, we’ll always have Web pages. We still have postcards and telegrams, don’t we?

internett Kommentarer av

Kommentarfunksjonen er stengt for denne siden.