Pergament

Slutten for verdensveven?

Jarle Petterson — Sat, 04 Sep 2010 12:19:18 +0000

Ikke før har vi vent oss til tanken på at papiravisene er i ferd med å vandre heden, før teknologiens avantgardister vil ha oss til at også WWW, selve verdensveven, synger på det siste verset.

Det er Chris Anderson og Michael Wolf som, i septemberutgaven av Wired, kommer med dette postulatet, under overskriften The Web Is Dead. Long Live the Internet.

Når man presenteres for slike påstander, føles det nesten som man har skulket et halvt skoleår, i et relativt mislykket forsøk på å innhente pensum på nyåret.

Hva er det som har skjedd?

En hel masse. Og den som trodde verdensveven, i sin nåværende form, ennå var et relativt nytt fenomen, har simpelthen ikke fulgt med i timen. Mer og mer av det som skjer på Internett, finner sted i forskjellige, skreddersydde mobilapplikasjoner, i såkalte apps for iPad… Og utviklingen er bare så vidt begynt.

Det fins også dem som allerede hevder at de sosiale mediene har gjort næringslivets nettsider overflødige. “Bruk Facebook!” insisterer de. Det er der du finner brukerne – eller kundene. Bruk en Fanpage eller en side forbindelsene dine kan like, og fôr dem med all informasjon der. Men det finnes også dem som hevder det motsatte. Noen vil gå så langt som til å hevde at Facebook har erstattet Internett. En grov overforenkling, naturligvis, siden FB inngår i Internett, men det er lett å skjønne hva de mener.

Applikasjonene tar over

Samtidig skal vi huske på at Facebook, YouTube, Flickr, Twitter, LinkedIn – og det store vellet av andre sosiale medier – utgjør stadier i den fortløpende nettevolusjonen, som svært fort kan vise seg akterutseilt selv, den dagen Det neste store entrer scenen. Men at stadig mindre skjer på web, er forlengst en kjensgjerning, som flere av oss vil gjøre klokt i å notere seg.

For egen del sluttet jeg å bruke webutgaven av Twitter for et års tid siden. Helt og holdent. I stedet samler jeg det meste av sosiale medier i én applikasjon, TweetDeck, der jeg fortløpende oppdateres på LinkedIn, Facebook, en rekke forskjellige Twitter-konti – og annet, om jeg nå hadde ønsket det. Alt presentert i en siloarkitektur, med de forskjellige kildene i separate spalter, som oppdateres i sanntid:

Et utvalg av TweetDeck-kolonnene mine (det ligger flere utover til høyre)

Selv min halvannet år gamle, svært enkle Nokia-mobil, har alt jeg behøver, via trådløst nettverk, om ønskelig: Nettleser, Spotify, en app for samtlige av NRKs nettformidlede radiostasjoner, TV fra NRK (og andre, inklusive YouTube, natirligvis), og, ikke minst, Nimbuzz, som på mange måter minner om TweetDeck, gjengitt over, men med flere tilleggstjenester, som MSNs lynmeldingstjeneste, nettelefoni fra Skype og Gtalk, Facebook, Twitter, Yahoo’s IM, gode, gamle ICQ… Alt pakket i én applikasjon, som skjermbildene fra mobilen her viser:

Fra venstre: Noen av nettapplikasjonene mine, en del kontakter på Skype, Facebook, Gtalk osv, og, til slutt, Twitter-feeden min. I mobilapplikasjonen Nimbuzz.

Men vi befinner oss kun på startstreken. Som jeg har vært inne på før, fester media sin lit til at Apples iPad skal redde dem fra papirdøden. Jeg er redd de har et langt lerret å bleke før de kommer dit, men når det er sagt, er iPaden utvilsomt et nyttig verktøy, der det meste skjer i såkalte apps, ikke på web. Se bare hva du kan gjøre med én av dem, Flipboard, som ble lansert i sommer (bytt til lavere YouTube-oppløsning om du syns lastingen går for tregt):

www.youtube.com/watch?v=v2vpvEDS00o

Bare å glemme www?

Alt som har skjedd i det siste levner liten tvil om at det er utenfor web den fremtidige utviklingen vil skje, tross de spennende mulighetene som ligger i html 5. Personlig må jeg nok tilstå at jeg hovedsakelig har ansett iPhones – og etterhvert iPads – et jålefenomen blant the in-crowd, men det siste halvåret må jeg medgi at selv jeg har vært like ved å gi etter. Det er bare det at Apple ikke råder grunnen alene. Også Googles egen Android-plattform byr på mye spennende.

Etter verdensvevens komme i 1993, har de trykte mediene hårdnakket bitt seg fast, tross stupende salgs- og opplagstall. På samme måte kan vi neppe gjøre regning med at kunder, brukere eller lesere kaster verdensveven på båten, bare for å hive seg uti de bærbare applikasjonene. Det vil fortsatt være et stort behov for websider, i mange, mange år ennå. Den som likevel ikke er forberedt, som ikke eksperimenterer med de nye plattformene, vil før eller siden oppdage at han eller hun befinner seg årevis bak utviklingen.

Tross alt det spennende som skjer i den “bærbare og håndholdte sektoren”, vil www forbli den primære kanalen for informasjonsformidling i uoverskuelig fremtid. Men vi kan gjøre klokt i å notere oss denne betraktningen, fra Anderson og Wolfs artikkel:

Sure, we’ll always have Web pages. We still have postcards and telegrams, don’t we?

Kurser kundene i WordPress

Jarle Petterson — Thu, 26 Aug 2010 09:27:00 +0000

WordPress seiler opp som en av de virkelig dominerende plattformene for publisering på nett, enten det handler om helt enkle blogger, virksomhetsnettsider, nettaviser, magasiner, netthandel, fora og oppslagstavler – eller alternativer og supplementer til etablerte sosiale medier, som Twitter og Facebook. Også dette nettstedet er, i all sin enkelthet, basert på plattformen.

Plaboratoriet fins naturligvis også i en mobilutgave. Ikke spesielt sexy, kanskje, men laster fort som fy.

Siden de fleste nettstedene Pergament utvikler, og i visse tilfeller drifter, for sine kunder, er basert på just det publiseringsverktøyet, har vi etablert Plaboratoriet (p-en relaterer seg til firma og forfatter – og så kaller vi ikke denne bloggen plogg for ingenting), en sandkasse der våre kunder og venner uforstyrret kan eksperimentere med publisering og redigering, ledsaget av et undervisningsopplegg – og nyheter om Internett, nettpublisering og sosiale medier.

Faksimilen til høyre er en skjermdump fra mobiltelefon, og viser den hurtig nedlastede mobilversjonen av Plaboratoriet, strippet for grafikk og annen forsinkende og båndbreddeslukende staffasje.

Enkel e-læring

Samtidig hjelper vi kundene med å komme på banen med private eller firmablogger, i tillegg til å gi en innføring i hvordan disse best kommuniserer med øvrige nettfenomener, som Twitter, Facebook, Flickr, YouTube, LinkedIn – og andre sosiale medier.

Nettstedet har plass til 25 “elever”, og er lukket for innsyn, av hensyn til kundenes behov for usjenert eksperimentering.

Vi snakker e-læring i sin aller enkleste, men svært effektive, form.

WordPress-eksempler

Utvalget og variasjonen i nettsteder som publiseres ved hjelp av WordPress, har begynt å bre ordentlig om seg. Her er et knippe sider som illustrerer spennet (foruten den du leser nå):

HSMAI Europe (utviklet av Pergament)
Belief AS (utviklet av Pergament)
Svensk Damtidning
The Smoking Jacket
Insignificances (artikkelforfatterens private blogg)

Makeover for Belief

Jarle Petterson — Wed, 25 Aug 2010 09:57:55 +0000

For en ukes tid siden var vi i mål med en omarbeiding av nettstedet til konsulentselskapet Belief AS, som vi utviklet for rundt to og et halvt år siden (den nye forsiden ser du over).

Belief AS' gamle forside, fra april 2008 (klikk på bildet for å navigere gammelweben via Wayback Machine).

Oppdraget handlet i mindre grad om design enn om strukturelle endringer. Selskapet, som har reorientert seg en smule over de siste par årene, ønsket å anskueliggjøre overgangen fra en tematisk silotenkning (se den gamle forsiden til høye), til et styrket fokus på firmaets kunnskapsbase, ferdigheter, bemanning og konkrete tilbud.

Det ble også ytret ønske om en bedre tilpasning til de sosiale mediene, inkludert en blogg, som nå er på plass i et eget menyvalg.

Belief AS har hele tiden ønsket å opprettholde et konservativt, edruelig og rent visuelt uttrykk, som er tilpasset målgruppene selskapet betjener; tunge aktører innen offentlig forvaltning, kultur, energi, anlegg og finans – for å nevne noen få.

I slike kretser pleier ikke fancy web 2.0-grensesnitt å gjøre videre suksess, skjønt de sosiale mediene også der så småningom begynner å gjøre seg gjeldende.

Vi gratulerer Belief med den vellykkede ommøbleringen, og gleder oss til det videre samarbeidet, innen de forskjellige fagdisiplinene vi opererer i.

Nytt europeisk bransjemagasin

Jarle Petterson — Wed, 25 Aug 2010 08:48:42 +0000

Open publication – Free publishing – More travel

Det har vært en travel vår og en, om mulig, enda mer hektisk sommer. Den har i sin helhet gått med til oversettelse av tre presserende bøker – foruten noen webprosjekter (jeg kommer straks tilbake til ett av dem). I mai skrev, redigerte, utformet og distribuerte jeg imidlertid bransjemagasinet HSMAI Gazette for HSMAI Europe (hvis websider jeg også har laget).

Jeg er helt på det rene med at skarve 16 sider knappest kvalifiserer for magasinbetegnelsen, men her har HSMAIs ønske om å holde kostnadene på et absolutt minimum vært utslagsgivende. Noe de i sannhet også har klart. Til de grader.

Det er fortsatt hektisk. For elaborering over elektronisk distribuerte magasiner, viser jeg derfor til ploggposten Døde blader på døde trær, av 14. april i år.

Interessert i et magasin uten trykk- og distribusjonskostnader? Ikke nøl med å ta kontakt.

Hjemmesnekret Netcom-logo

Jarle Petterson — Wed, 14 Apr 2010 09:26:54 +0000

Har du fått med deg Netcoms nye logo? Selv satt jeg uforvarende i godstolen og betraktet en underlig animasjonssekvens utspille seg på tv-en, da reklamesnutten fra Netcom viste en serie absurde variasjoner over den gamle logoen deres, som kulminerte i resultatet du ser til høyre.

Det var først da det gikk opp for meg at tv-spotten ikke bare var tøv og tant, men et forsøk på å annonsere telekom-aktørens nye logo, kaffen virkelig satte seg i vrangstrupen.

Jeg medgir villig vekk at den gamle slett ikke var helt god, den heller, men den har nå engang festet seg. Man visste hvem det var snakk om når man så den. Denne her derimot (altså ny-logoen til høyre), ser da granngivelig ut som noe markedssjefen har bedt den litt dataflinke niesen snekre på pikerommet (eller nevøen på gutterommet, for den saks skyld). Så står det da heller ikke til å nekte at deler av norsk næringsliv i en viss utstrekning involverer dilettanter i slike prosesser. Det er nok å se på mange norske bedrifters nettsider.

For all del: Logoer snekret på hobbyrommet har sin unektelige sjarm i visse sammenhenger. Spesielt i små lokalsamfunn, hvor overdreven “profesjonalitet” ugleses. Sjå på Gustaven, då, dåke! No brukar han profesjonelt designbyrå òg. Fint skal da vera, om halve r…va heng utafor! Vel, du skjønner hva jeg mener. Dermed har jeg full forståelse for lokale virksomheters hang til estetisk svært mangelfulle profiler, eksemplifisert med et par prøver fra vårt eget lokalsamfunn, av hvilke to minner om grafikken man fant i krigsårenes illegale presse (etter alle solemerker stammer de da også fra de dager):

Da vi i Pergament utviklet ny nettutgave for lokalavisen Bladet Tysnes, hvis logo vi ser til venstre, for en del år tilbake, skal det ikke nektes for at vi klødde i fingrene etter samtidig å snekre en ny og tidsriktig versjon av den tradisjonsrike logoen noen en gang i tiden håndtegnet på kjøkkenbordet, utvilsomt med stor flid, megen møye og i dyp konsentrasjon – med tungespissen i munnviken. Den halvdelen som imidlertid selv kommer fra øya, kunne berette at disse hånd- og hjemmetegnede innslagene i den lokale medie- og næringslivsfloraen er… untouchables (i mangel av norske ekvivalenter på stående fot).

Men at Netcom skulle ligge under for slike hensyn, se det kom litt overraskende. Dersom teleselskapet har vært villig til å betale gode penger for dette, ville vi unektelig gjøre stor suksess på å trekke vår syvårige datter inn i virksomheten, var det ikke for lovens uvilje mot å trekke barn inn i lønnet arbeid – enn si gratis. Estetisk derimot, tviler jeg på at resultatet hadde blitt så mye verre:

Døde blader på døde trær

Jarle Petterson — Wed, 14 Apr 2010 07:34:02 +0000

Papirmediene våre sliter. Bladene – og avisene – som hittil har blitt trykt på døde trær (derav overskriften, hvis blader ikke er å forveksle med løv), ligger simpelthen på rygg og hiver etter været. Kostnadene, som primært er forbundet med trykk og distribusjon, svarer ikke lenger til de inntektene et stadig synkende antall lesere skulle ha utgjort, mens annonsørene for en stor del har valfartet til andre og tildels nye jaktmarker.

Nå øyner likevel papiravisene håp, representert ved den nylige lanseringen av Apples iPad (bildet over). De fleste av dem har også for lengst begynt å eksperimentere med elektronisk distribusjon, lik Aftenpostens eAvis. Hvis tanken er å kutte trykk og distribusjon, er dette en glimrende løsning. Skulle avisene derimot bille seg inn at distribusjonen kan fungere som papiravisens spydspiss mot konkurransen fra de ikke lenger fullt så nye, elektroniske mediene, har de forregnet seg grovt.

Lesernes faneflukt fra papir til nett har nemlig ingenting med avisenes produksjonskostnader å gjøre. Migrasjonen må sees i sammenheng med nettmedienes umiddelbarhet (altså evne til å bringe nytt når det ennå er nytt), paret med multimedia, interaktivitet, brukerdelaktighet og koblinger til øvrige kilder – on the fly.

De elektronisk distribuerte papiravisene byr ikke på noe av dette. De er, kort fortalt, en levning fra forna da’r, overbrakt på en ny måte kun. Som et i utgangspunktet papirbasert kommunikasjonsbyrå, dypt forankret i tiden med blysats og mekaniske skrivemaskiner, har vi likevel ikke kunnet dy oss for å leke litt. I dette tilfellet med en tabloidavis for bransjeorganisasjonen HSMAI, hvis nettsider vi for øvrig administrerer, som fikk trykt en konferanseavis på papir sist januar. Vi la den for moro skyld ut på gratistjenesten(!) Issuu, som byr på et langt større distribusjonspotensial enn den fysiske avisen noen gang ville ha håp om. Resultatet ser du her (klikk på Menu i nedre høyre hjørne – eller View in fullscreen midt på skjermbildet – for flere valg, som å lese avisen i fullskjerm-modus):

Tenkt deg at Pergament.no også var en avis. Avisen over ville således ha fungert som vedlagt innstikk. Men nettstedet blir jo ikke tyngre av den grunn! Koster ikke flere trær livet. Blir heller ikke dyrere å distribuere. Og når mediehusene gjerder seg inne bak pay walls, kommer idealistene og stjeler leserne deres, slik Wikipedia knertet Store Norske Leksikon.

So what’s the catch?

Nei… er det noen, da?

Dette er teknologi som er tilgjengelig for menigmann. Mediehusene har ikke lenger monopol på midlene (det er kanskje nok å se på fremveksten av temmelig profesjonelle blogger). På fritiden, og halvt for moro skyld, leker jeg meg også med dette bevisst ultraminimalistiske magasinet, som for øvrig kommer med et nytt, om mulig enda mer minimalistisk, nummer om ikkje for brått. I førsteutgaven under derimot, berører jeg mange av problemstillingene over, om du skulle være interessert:

Power to the people! Og lysere tider for vegetasjonen!

Og avis på iPad? Ikke så mye å juble for:

www.youtube.com/watch?v=x3ff4LJzRzg

Fremtid i hyperlokale portaler

Jarle Petterson — Thu, 08 Apr 2010 11:18:03 +0000

Den siste måneden har vi i Pergament hatt hendene relativt fulle med utvikling, lansering og innledende drift av den ekstremt lokale nettportalen Lundegrend.no, på oppdrag fra det lokale bygdelaget og et utviklingsselskap, som for tiden er under etablering.

Man kan sikkert innvende at det umulig kan bli rare portalen av at én person jobber med utvikling og innhold i en skarve måned, men det er forbløffende hva man kan få til med svært enkle midler – og ved å utnytte alt eksisterende ressurser på den store verdensveven (i denne sammenhengen spesielt de lokale). Våre oppdragsgivere hadde det imidlertid bråttom med å komme på banen før et formannskapsmøte i kommunen, og Lundegrend.no V0.5 så dagens lys mandag 15. mars 2010 – in the nick of time, så å si, før formannsskapet trådte sammen (teksten fortsetter under bildet):

Vi som har vært med siden verdensvevens spede begynnelse, vil nok huske at nesten alt dreide seg om portaler rundt midten av 1990-tallet, om de så var vertikale eller horisontale (vi snakket rart også!). I dag er det ingen som lenger snakker om portalene. Nå er det sosiale medier, crowd sourcing og web 2.0, om ikke 3.0, som dominerer den sene majoritetens vokabular – uten tanke for at det faktisk er så 1996. Den samme, 15 år for sene, majoriteten vil sikkert ikke nøle med å kalle portaltanken håpløst utdatert, og vil delvis ha rett i det, hvis man med utdatert mener gammel.

Baklengs inn i fremtiden…

Det er imidlertid da man bør stoppe opp litt, ta et skritt tilbake – og vurdere hva som skiller en portal anno 1996 med en tilsvarende av dette årtusenet. Akkurat det har vi gjort i forbindelse med Lundegrend.no: Ikke bare tatt et skritt tilbake, men bokstavelig talt gått tilbake i tid, væpnet med det 21. århundrets web 2.0-teknologi, for virkelig å få realisert grunnideen med hele portaltanken, som var en tungrodd historie dengang dazumal.

På tampen av forrige århundre foret jeg portaler, som SOL, Hjemmenett, Everyday.com, Spray (nå Side 2), ABC Startsiden og en serie dotcom-foretak ingen lenger husker navnet på med helsenyheter fra det norske søsternettstedet til danske NetDoktor. Det bød på en rekke utfordringer. Blant annet skulle flere av dem ha betalt for å motta innhold! SOL alene ville ha om lag 125.000 kroner i måneden – for retten til å fylle sin portal med teasers til våre saker. Samtidig måtte vi fremstille manuelle matinger til hver av dem, i noe som på den tiden var en semiautomatisk publiseringsmodell. Enhver med inngående kjennskap til dotcom-tidens økonomiske modell og tekniske begrensninger, vil også skjønne hvorfor boblen sprakk så ettertrykkelig mot tampen av år 2000.

Look, no hands!

I dag kan man sette opp en portal som oppdateres uten at man løfter så mye som en finger. Det vil si, noen fingre er i sving, men de befinner seg helt andre steder, på helt andre instansers lønningsliste. Det skyldes ikke minst utveksling av databaseinnhold, XML, RSS-matinger, instikk og såkalte widgets. På Lundegrend.no tilbyr vi således løpende oppdateringer, basert på dette tredjepartsmaterialet:

I tillegg er portalen så viselig innrettet at den resirkulerer mye eget materiell, som går i rotasjon ute på front, for ytterligere å forsterke fornemmelsen av forandring og dynamikk – krydret med det vi måtte ha kapasitet til å fremstille egenproduserte saker. Akkurat det er det imidlertid ingen bråhast med: De lokale brukerne får likevel tilgang på det meste de behøver i løpet av dagen, på ett sted, helt uten at vi har løftet en finger!

Alt dette ville selvfølgelig ha vært liflig fremtidsmusikk for dem som drev portaler for 10–15 år siden, tuftet på statisk html og en solid porsjon egeninnsats. Hadde de rådd over vår tids teknologi, ville nok ikke portaltanken ha blitt overlatt til seg selv med fullt så lett hjerte.

Navn, navn, navn

Med så mye nyttig stoff samlet i én portal, påhviler det heller ikke redaksjonen synderlig krav om å fremstille potensielt prisvinnende artikler. Tvert om bør den konsentrere seg om regelrette banaliteter, som nabopiken, som plukket vårens første snøklokker. Tro om ikke et kjapt mobilfoto og to setninger er nok til å trekke søsken, foreldre, onkler, tanter, besteforeldre og klassekamerater i fleng. Det trenger vi ikke engang spekulere i.

Kjør enquete! Jo enklere desto bedre! Poenget er ikke hva som blir sagt, men hvem som sier det. Helt uforberedt slo det meg på butikken i går at påskeenqueten muligens burde erstattes. Ikke visste vel jeg hva ukens spørsmål skulle være, men ærre så nøye ‘a? Det er det det ikke er, vet du! Følgelig ramlet det bare ut (om enn på bokmål i taleform):

– Er du komen i gang med hagearbeidet for våren, Jarle Malkenes (bildet t.h.)?

– Hagearbeidet mitt er veldig enkelt: Det er ingen hage!

– Eg ventar til slåtten kjem, men då er det til gjengjeld nok å gjera, og me er halvanna månad unna enno.

Igjen: Det er ikke hva som blir sagt, men hvem som sier det. Selv temaet er underordnet. Jarle Malkenes, som er avbildet her, hadde ennå ikke rukket å besøke den hyperlokale portalen. Tro om ikke det ble en endring på det i går aftes?

Det fins rikelig med empirisk belegg for at ansikter og navn er selve løsenet – suksessformelen foran alle – i ultralokal sammenheng. Spesielt fascinert er jeg imidlertid over den amerikanske lokalavisen Dunn Daily Record, som kan skilte med 1,12 trykte eksemplarer per husstand, simpelthen fordi innbyggerne slåss om å få være husets første til å slå kloa i den. Heller abonnere på to da, for husfredens skyld.

Og oppskriften?

Se bare hva grunnlegger Hoover Adams forteller:

[…] he said he’d had the same strategy for 40 years. It boiled down to three things: names, names, and names. What he meant was that, every day, he demands that his staff feature as many people from Dunn as possible. Adams will literally flip through the paper and count the names. And his point is: Look, we can’t compete with USA Today or the Washington Post. What we can do that nobody else can is tell you what your neighbors are up to. So, if you’re an editor choosing between a beautiful photo of the local park at sunset or a really boring photo of 9 people around a conference room table, which are you gonna publish? The boring one, because it lets you mention nine names in the caption.

— Fast Company

Fortsatt gode utsikter for de sosiale mediene

Selv om sosiale medier er yesterday’s news, har de ingenlunde utspilt sin rolle. Det er nok å se på den globale trafikken (teksten fortsetter under telleverket):

Vi snakker snarere om at gamle, revitaliserte modeller og de angivelig “nye” går hånd i hånd. Det er ikke for ingenting at selv “gammeldagse” Lundegrend.no har sin egen Facebookprofil!

Likevel: Når en bygd med rundt 400 innbyggere resulterer i 17.993 sideoppslag, fordelt på 3915 besøk, i løpet av sine tre første leveuker, med innhold som bare delvis er egenprodusert… Da begynner vi å snakke bissniss. Ikke minst om vi hadde snakket om en bydel på 20–30.000 innbyggere.

Jupp. Dette har vi trua på.

Vellykket reiselivsweb

Jarle Petterson — Fri, 29 Jan 2010 14:19:14 +0000

I disse dager er det omlag et halvt år siden Pergament bistod reiselivsorganisasjonen HSMAI med lansering av nytt nettsted for det norske chapteret og ett for europadivisjonen, med adressene hsmai.no og hsmai.eu – og ennå gjenstår noen nasjonale utgaver, som vi kommer tilbake til når det nærmer seg.

– Etter en sommer med mange forberedelser, er vi svært glade over at vi endelig kan ønske velkommen til det nyoppussede nettstedet vårt, som er spesielt lagt til rette for nyhetsformidling og toveis integrering mot de sosiale mediene. Vi tror brukerne vil oppleve sidene som langt mer vitale, dynamiske, innholdsrike og informative enn før, sa HSMAIs administrerende direktør Ingunn Hofseth (t.h.) ved relanseringen av de norske sidene den 10. august i fjor, noe hun rimeligvis også hadde rett i.

Et overordnet mål med det nye nettstedet var at det skulle erstatte det manuelt fremstilte nyhetsbrevet HSMAI Weekly, som ble e-postdistribuert hver torsdag, på basis av HSMAI-eksklusive saker, pressemeldinger fra bransjen, og lenker til reiselivsnyheter i nettavisene, noe vi har fått til, uten å gå på akkord med behovet for å fronte organisasjonens egne tilbud og aktiviteter. Dette siste blir imidlertid sentralt i neste utviklingsstrinn, som påbegynnes i forbindelse med utrulling i flere europeiske land.

Tett integrert med sosiale medier

Sidene publiseres ved hjelp av bloggverktøyet WordPress, som også benyttes til vedlikehold av pergament.no, primært fordi brukerterskelen er så vidt lav at HSMAI-administrasjonen med letthet kan sette seg inn i publiseringsrutinene, selv om Pergament DA også har ansvaret for denne biten, som del av en totalentreprise. Dernest er WordPress ett av de bloggverktøyene som best utnytter mulighetene for å kommunisere mot (og fra) sosiale medier, som Facebook, Twitter, YouTube, LinkedIn og andre, noe HSMAI vektla sterkt, som foregangaktør på dette området i norsk reiseliv.

De nye sidene er dessuten utstyrt med et lukket ekstranett etter Facebook-modell, som organisasjonen ennå ikke har rukket å ta i bruk. Når det skjer, vil HSMAI ha en uovertruffen kanal for toveiskommunikasjon forbeholdt medlemmene og ledelsen, i tillegg til en rekke faglige interessegrupper.

I Pergament er vi glad for at HSMAI valgte å trekke veksler på kompetansen vi har opparbeidet gjennom over 15 års webkompetanse, og gleder oss til å bistå i den videre utviklingen – som bare så vidt er påbegynt.

Foto: Skjermdump av hsmai.no og hsmai.eu, samt HSMAIs adm. dir. Ingunn Hofseth under HSMAI-prisfesten i Oslo Kongressenter 14. januar 2010. Fotografer: Catharina Wandrup/Knut Joner

Kanskje flerkulturell – kanskje ikke

Jarle Petterson — Wed, 01 Oct 2008 14:16:15 +0000

I fagbladet Journalistens nettutgave har Krinken følgende stillingsannonser (t.h.), med flere, utlyst. Den som imidlertid fanget min oppmerksomhet, var den nederste av de tre. Legg merke til at NRK ikke er i den minste tvil om at det er en redaktør de ønsker seg til sportsredaksjonen – eller en journalist/videojournalist. Den flerkulturelle synes de derimot å være noe mer usikre på. “Flerkulturell journalist?” spør de (kanskje seg selv), litt forsiktig. Om jeg for eksempel skulle anse meg aktuell til stillingen, føler jeg behov for en avklaring av om jeg er relevant eller ei. Slik annonsen er utformet, er jeg sannelig ikke sikker. Nå er jeg rettnok ikke flerkulturell, såkalt, men det skriver de granngivelig heller ikke at man må være. Tvert om er det mitt bestemte inntrykk at det vil bli tatt stilling til etnisiteten på et senere tidspunkt. Sannsynligvis ved gjennomgang av søknadene eller, kanskje – om vi skal forfølge Krinkens åpenbare logikk – etter ansettelse.

Jeg bør kanskje tilføye at jeg vel strengt tatt ikke hadde tenkt å søke, men jeg ønsker dem som gjør det all mulig hell og lykke. Det kan vise seg å bli et interessant foretagende.

Ny Posten-logo: Burde byttet navn også?

Jarle Petterson — Sat, 06 Sep 2008 08:50:52 +0000

Posten Norge har fått ny visuell profil – inkludert logo, naturligvis, og diskusjonen går allerede høyt. Som logo betraktet er den vel ikke så halvgæren, skulle jeg mene, men det fins inntil flere ting å sette fingeren på.

For eksempel fins det ikke spor av Postens kjernevirksomhet igjen i logoen. Skjønt hva er egentlig Postens kjernevirksomhet? Det spørsmålet er det all grunn til å stille seg, nemlig, men la meg få komme tilbake til det om litt.

Abstrakt symbolikk?

Før om årene var det gjerne slik at logoene, på det ene viset eller det andre, helst skulle representere virksomheten visuelt – altså at man av dens form (og farger) lett skulle ha mulighet for å utlede virksomhetens beskaffenhet. Akkurat det er nok ingen videre selvsagt konsekvens av Postens nye logoer. Ser du på de to variantene til høyre, føler jeg meg ganske sikker på at det gjelder deg med.

Det Posten Norge her har gjort, er, som de så altfor ofte gjør, å kaste seg på en svært samtidig og uhyre forgjengelig estetikk. Intet galt i å leve i tiden, endog å forlange effektivitet (noe flere enn jeg skulle ønske seg fra det holdet, vil jeg tro), men en visuell profil skal leve, fortrinnsvis lengre enn til neste visuelle bølge. For de kommer oftere enn store virksomheter burde se seg råd til å følge, gitt implementeringens formidable kostnader.

Vet ikke hva de driver med

Med posthornet hadde Posten Norge AS, selv med senere års stiliserte variant (til venstre), en visuell knagg å henge virksomheten på. Ett blikk på logoen, og det fantes ingen tvil om hva selskapet bedrev. Det samme kan vi naturligvis umulig hevde om Postens nye logoer. Og da er vi ved kjernen av “problemet”. Posten Norge AS har nemlig ikke hatt noe valg. De aner rett og slett ikke hva det er de driver med. Med det som utgangspunkt, var det helt riktig av selskapet å velge en abstrakt form, som, liksom det siste slagordet, “Oss mennesker imellom” forteller oss like lite som “goddag, mann økseskaft” – og slik må det bli, når man sysler med litt av ditt og litt av datt, kanskje med litt postvirksomhhet attåt. Posten Norge AS hadde altså ingen valg: Å beholde posthornet ville nesten være som å lyve.

Men de kunne nok ha valgt en ny profil som varer en stund, og kanskje bytte navn, nå som de først er igang. “Posten” blir tross alt mer og mer misvisende, og det tror jeg min santen også gjelder “Norge”, nå som konsernet spiser stadig mer av Skandinavia – i god Telenor-ånd.

Posten skal frem? Særlig…